Alternativ behandling bør fortsatt ha fritak for moms

Regjeringen har foreslått å fjerne momsfritaket for alternativ behandling. Det virker ikke særlig gjennomtenkt.

Skrevet av Trude Sletteland på vegne av Høysensitiv Norge

Alternative behandlere er alle som driver behandling utenfor det vi kaller skolemedisinen. Når de fjerner momsfritaket for alle, vil de gjøre alle alternative behandlere svært mye dårligere i stand til å utføre sitt virke, og de som trenger slik behandling vi i stor grad kunne miste sitt tilbud. Det er sannsynligvis det man ønsker å oppnå med et slikt stunt, og det kan være forståelig dersom vrangforestillingen om at alle alternative behandlere er kvakksalvere, svindlere og dødsangstprofittører ligger til grunn. Men akkurat den vrangforestillingen er vi nødt til å ta livet av før den fører til tap av uvurderlig hjelp for mange plager som skolemedisinen ennå ikke har funnet ut av eller behandler. Fortsett å lese «Alternativ behandling bør fortsatt ha fritak for moms»

Sensitive skolebarn

Forfatter: Lian Kirksæther

Tenk deg at i de fleste skoler i vårt langstrakte land er det ca. 25 elever i hver eneste klasse. Av de 25 elevene er det ca. 5 sensitive barn i hver klasse, og til sammen blir det ganske så mange sensitive barn. Men i hver klasse er det også 20 ikke-sensitive barn, og skolen er hovedsakelig tilrettelagt for dem.
Mange av de sensitive barna vil oppleve skoledagen som overstimulerende,
og at det stadig skjer mye rundt dem.

 Hvis disse høysensitive barna ikke blir møtt med forståelse blir det vanskeligere for dem å fungere i hverdagen.
 Dette kan blant annet føre til at man får et barn med lavere selvtillit, som sliter for å fungere i hverdagen.
 Sensitive barn har behov for å koble av for å lade batteriene sine.

La de forstå årsaken
Sensitive barn er helt vanlige barn, men dersom de blir stresset blir det vanskeligere for dem å lytte og å uttrykke seg.
 Når de er stresset kan man nesten si at de er litt ute av drift.
 Akkurat da er det vanskeligere for dem å fungere i det daglig enten de blir veldig slitne eller overaktive.
 Det bedres gjerne når man forstår at årsaken til en mengde problemer er sensitiviteten.
 Når barna selv får vite om det og forstår det bedre, så takler sosiale anledninger, stress og vanlige påkjenninger mye bedre.

Prøver å tilpasse seg
Høysensitivitet er ingen diagnose. Det er en grunnleggende dimensjon ved personligheten. Det er ingen svakhet eller mangel.
Allerede som barn lærer de høysensitive seg å tune inn på hva andre ønsker og forventer, og så prøver de å tilpasse seg best mulig. Dette kan påvirke til at det blir slitsom for dem å fungere i det daglige. Det trengs forståelsesfulle voksne for å hjelpe dem å finne den gode balansen mellom stimuli og ro,
aktivitet og hvile. Det er viktig at vi som foreldre, lærere eller andre støtter dem til å finne balansen mellom stimuli og ro.

Balanse mellom stimuli og ro
Sensitive barn er på alle steder i skalaen mellom innadvendt og utadvendt.
 De innadvendte har lett for å søke til roligere steder og kan bli mer usynlige.
 De utadvendte sensitive barna ønsker å være med på det som skjer så det kan være vanskelig for dem å finne roen. De trenger rett og slett å lade batteriene sine regelmessig selv om de ikke forstår det selv.

Trygghet og forståelse
Det har vist seg at høysensitive barn klarer seg bedre enn ikke- høysensitive barn når de har fått den støtten de trenger og en hverdag som passer for dem.
Dersom høysensitive barn får støtte og ikke blir overstimulert, blir de også mindre deprimerte, har mindre angst og tilpasser seg bedre det sosiale livet enn ikke-sensitive barn. Det er viktig vi gir dem trygghet og forståelse, og er flinkere til å lytte og se hva barnet sier og gjør. Når vi respekterer barnet og dens sensitivitet lærer de å respektere seg selv og sine sensitive sider.
Dette gjør at barnet blir mer harmonisk og lettere finner styrken i sin sensitivitet, og de får en bedre hverdag både på skolen og hjemme.

Utbrenthet blir diagnose – godt nytt for høysensitive?

Forfatter:  Trude Sletteland

Verdens helseorganisasjon har nå gitt utbrenthet en diagnosekode. Det burde være godt nytt for høysensitive, og som konsekvens burde helsepersonell og NAV burde fatte mye interesse for høysenstivitet.

Høysensitivitet kjennetegnes ved at man har et sterkere sensorisk apparat, som bearbeides ved kraftigere kognitiv prosessering, som igjen fører til kraftigere emosjonell reaktivitet. Den kraftigere reaktiviteten vil nødvendigvis lettere føre til utbrenthet enn hos mennesker som bruker lenger tid på å reagere på omgivelsene. En høysensitiv person som er i feil jobb, vil tidligere møte et metningspunkt enn andre i tilsvarende situasjon.

Høysensitivitet er ingen diagnose, og skal heller aldri bli det. Det er ingenting galt i å være høysensitiv. Men det er et faktum at høysensitive er mer utsatt for å bli utbrent hvis de er i feil jobb eller jobben gir for stor belastning. Det holder mange borte fra jobb, og fører sågar mange over i uførkategorien. Det er samfunnet ikke tjent med, og for mange høysensitive er det også en dårlig løsning. Ikke for alle, selvsagt. Men for de som får feil behandling, burde det være håp med denne nye diagnosen. Fortsett å lese «Utbrenthet blir diagnose – godt nytt for høysensitive?»

HVA ER EVNERIKDOM?

 

Jshetland.jpgeg har svært stor glede av å lese eller høre podcasten til en av de viktigste psykologene i USA i dag, Scott Barry Kaufmann. Selverklært høysensitiv (Han sa selv at jeg kunne sitere ham på det) ser han ting akkurat så dypt som jeg trenger, og reflekterer over akkurat de samme tingene som jeg. Akkurat nå har jeg lyttet meg gjennom denne podcasten, et intervju med evnerik-professoren Scott Peters.

Jeg er veldig opptatt av evnerikdom. Jeg blir så trist når jeg hører om mennesker hvis evner aldri blir oppdaget i et firkantet skolesystem og en like firkantet arbeidskultur. Når jeg hører intervjuer som dette, blir jeg ikke mindre trist, selv om det er godt å høre at jeg har meningsfeller med autoritet. Da blir jeg overbevist om at dette må spres! Det er viktig at vi diskuterer det mer, også her på berget! Fortsett å lese «HVA ER EVNERIKDOM?»

Effekten av å være overveldet

Forfatter: drs. Esther Bergsma og Lian Kirksæther

Overveldende situasjoner har stor innvirkning på hvordan man yter på jobb både når det gjelder følelsesmessig velvære og sosial samhandling. En overbelastet hjerne har lite å gi, og fungerer dårlig i arbeidslivet.

I 2018 ble det gjennomført en Internasjonal undersøkelsen som omhandlet høysensitive, arbeidslivet og stress. Den ble utført av nederlandske drs. E.N. Bergsma, www.hoogsensitief.nl. Lian Kirksæther, www.liank.no var ansvarlig for den norske delen av undersøkelsen, samt norsk oversettelse i av studiet og bloggpostene, som disse dataene er hentet fra.

Fortsett å lese «Effekten av å være overveldet»

Jeg kan bli så utrolig sint!

BarbroRist 

Har du kjent på tankespinn og tankekaos som setter deg helt ut av spill? Det har jeg mer enn en gang. Med mitt sansevare system så kunne det overstyre dagen med stressreaksjoner som var vanskelig å komme meg unna. Jeg visste rett og slett ikke hva jeg skulle gjøre, derfor endte det med at jeg ble syk.

Nå i disse urolige tider hvor politikerene deler i stort monn til de som har mye, – samtidig som de tar fra de som har lite, de sårbare i samfunnet vårt. Da blir jeg harnisk. Det er ikke OK at fattigdommen øker i landet vårt eller at flere barn og eldre vil slite unødvendig. Det er den veien utviklingen går, å hva gjør vi med det?

Fortsett å lese «Jeg kan bli så utrolig sint!»

Stadig flere blir overveldet

Samfunnet vårt består av en gruppe godt kvalifiserte medarbeidere og verdsatte kolleger, og det er de sensitive. Når de føler seg overveldet på jobb er det ikke typen eller mengden arbeid som er problemet, men helt andre årsaker.

I 2018 ble det gjennomført en Internasjonal undersøkelsen som omhandlet høysensitive, arbeidslivet og stress. Den ble utført av nederlandske drs. E.N. Bergsma, www.hoogsensitief.nl, og Lian Kirksæther, www.liank.no var ansvarlig for den norske delen av undersøkelsen, samt norsk oversettelse i av studiet og bloggpostene, som disse dataene er hentet fra.

Fortsett å lese «Stadig flere blir overveldet»

Ubalanse i arbeidslivet kan føre til utbrenthet

Forfatter: Lian Kirksæther i samarbeid med drs. Esther Bergsma

Det å trives med jobben betyr mye, og når de fleste av oss starter i ny jobb er vi full av entusiasme og pågangsmot. Hva er det som skjer fra det at jobben er lykken til at den blir en utfordring, og fører til utbrenthet for flere?

I 2018 ble det gjennomført en Internasjonal undersøkelsen som omhandlet høysensitive, arbeidslivet og stress. Den ble utført av nederlandske drs. E.N. Bergsma, www.hoogsensitief.nl, og Lian Kirksæther, www.liank.no var ansvarlig for den norske delen av undersøkelsen, samt norsk oversettelse av studiet og bloggpostene, som disse dataene er hentet fra.

Når de fleste av oss starter i en ny jobb er vi full av entusiasme. Et ønske om å bidra til noe, for å vise andre alt du vet, en lengsel etter å lære noe nytt. For sensitive er det akkurat det samme. Vi hopper inn og gir alt vi har, men vi har noe mer, noe ganske verdifullt for bedrifter og organisasjoner: En følsomhet overfor andres behov, og en evne til å legge merke til detaljer og likevel være bevisst de overordnede målene. Dessverre kan disse egenskapene bli en utfordring, og skape en ubalanse som fører til stress og utbrenthet. Fortsett å lese «Ubalanse i arbeidslivet kan føre til utbrenthet»

Talentfulle arbeidstakere blir utbrente

Lian Kirksæther

Forfatter: Lian Kirksæther i samarbeid med drs. Esther Bergsma

Velbalansert beslutningstaker, kreativ og empatisk; Dette er kvaliteter bedrifter og organisasjoner er ute etter hos sine medarbeidere. Rundt 20 % av befolkningen har disse egenskapene, men tidspress, støy og konflikter på jobb påvirker til stress og utbrenthet.

I 2018 ble det gjennomført en Internasjonal undersøkelsen som omhandlet høysensitive, arbeidslivet
og stress. Den ble utført av nederlandske drs. E.N. Bergsma, www.hoogsensitief.nl, og
Lian Kirksæther, www.liank.no var ansvarlig for den norske delen av undersøkelsen, samt norsk oversettelse av studiet og bloggpostene, som disse dataene er hentet fra. Fortsett å lese «Talentfulle arbeidstakere blir utbrente»