Forskning

Elaine Aron har gjort begrepet kjent med sin forskning og sine bøker om temaet høysensitivitet. Hun har blitt møtt med en del skepsis fra deler av psykologimiljøet, og det etterlyses stadig forskning på karaktertrekket.  Det er ingen som trekker i tvil at en del mennesker er mer sensitive enn resten av befolkningen, men temaet faller litt utenfor diagnosetenkingen som råder. Siden mange mennesker har funnet stor hjelp i Dr. Arons funn, er det viktig å få frem den forskningen som ellers foregår på feltet. Mye av den underbygger viktigheten av å ta på alvor den kunnskapen vi har om høysensitivitet.

Da Elaine Aron startet sin forskning på karaktertrekket høysensitivitet, var det etter selv å ha blitt karakterisert som høysensitiv. Begrepet eksisterte altså fra før. Det baserte seg i stor grad på Gustav Jungs beskrivelse av spesielt sensitive mennesker, gjerne omtalt som sky. Elaines forskning viste at beskrivelsen passet på det samme prosentvise antall som Jung opererte med, nemlig 15-20% av befolkningen, men at beskrivelsen sky slett ikke passet. Sky er en oppførsel, ikke et karaktertrekk.

Selv om hennes forskning har vært kritisert for å være for tilgjengelig, for lite akademisk, har flere forskere og fagfolk fulgt på. Siden høysensitivitet ikke er en diagnose, eller nødvendigvis noe problem, finnes der mange forskere, behandlere og fagfolk innen ulike disipliner som kjenner seg selv igjen som høysensitive. Derfor får ikke motforestillinger  helt fotfeste, og sakte, men sikkert, finner forskningen veien inn i behandlingsapparatet og skoler og barnehager.

Media har med sin nyhetshunger presentert karaktertrekket som utelukkende problematisk, hvor fokus på beskyttelse og unngåelse har møtt motstand fra psykiatrien. Dette er forståelig, men ikke særlig hjelpsomt for de som kjenner på utenforskap og annerledeshet som høysensitive. Nyere forskning viser at karaktertrekk KAN endres,  og gjerne spesielt hos høysensitive, og dermed at behandling og veiledning faktisk kan ha en ganske stor suksessrate.

Det er Høysensitiv Norges primæroppgave å hjelpe høysensitive til å finne den hjelpen de trenger for å forbedre sine liv ved hjelp av sine egne ressurser. Dette vil vi oppnå ved å vise til den omfattende forskningen som finnes og gjøres, og å presentere dem som kan hjelpe.

Elaine Arons forskning – lenke til hennes egen nettside

Dynamisms in the Highly Sensitive Person, Tracy Cooper, Ph.D.

Kreativitet

Skandinavisk forskning

 

Translational Psychiatry 2018

Nyere forskning med ny inndeling av sensitivitetsgrupper, som viser til at de svært sensitive ikke bare har større negative konsekvenser ved dårlige forhold, men også mer positive konsekvenser av gode forhold.

Dandelions, tulips and orchids: evidence for the existence of low-sensitive, medium-sensitive and high-sensitive individuals

Science Direct 2015

«Results
Sensory-Processing Sensitivity emerged as a significant predictor of treatment response. The prevention program successfully reduced depression scores in girls scoring high on Sensory-Processing Sensitivity but was not effective at all in girls scoring low on the same measure.»

Michael Pluess Ilona Boniwell, UK

Sensory-Processing Sensitivity predicts treatment response to a school-based depression prevention program: Evidence of Vantage Sensitivity

Michael Pluess, Jay Belsky, 2013, Vantage Sensitivity: Individual Differences in Response to Positive Experiences

Bianca P. Acevedo (red), 2020, The Highly Sensitive BrainResearch, Assessment, and Treatment of Sensory Processing Sensitivity, Academic Press