Ekstrovert og høysensitiv?

Av Trude Sletteland

Er du blant dem som verken kjenner deg igjen i beskrivelsen av introvert eller ekstrovert? Da har endelig Elaine Aron kommet med en form for oppklaring, i form av en gjesteblogg i nyhetsbrevet hennes. Dette er et tema som har opptatt meg siden jeg begynte å lese om høysensitivitet, og enda mer etter Susan Cains bok Quiet var på alles lepper. Cain beskriver nemlig karatertrekket høysensitivitet, ikke introversjon.

Forsker Jacquelyn Stricklands gjesteblogg omhandler denne forvirringen. Hun er selv høysensitiv ekstrovert, og hennes mann er ikke-sensitiv introvert. Hun kjenner ikke mannen igjen i Cains beskrivelse av introversjon, men hun finner seg selv. Det samme har jeg også gjort, til tross for at jeg helt åpenbart er ekstrovert.

Ifølge de fleste definisjoner, som Myers-Briggs, skilles det mellom introvert og ekstrovert slik:

“Ekstroverte fornyer sin energi ved å tilbringe tid med mennesker, involvert i et vidt spekter av sosiale aktiviteter”.  Og “Introverte får fornyet enegergi av å være alene, å gå innover, prosessere og tenke på ideer, og å delta i stillere, mer tankefulle aktiviteter”.

Ifølge Elaine Arons forskning er det slik at alle høysensitive mennesker har behov for å bevege seg innover, å tenke dypere, og at de fortere overstimuleres ved mange inntrykk. De 30% høysensitive som er ekstroverte, føler fort at de faller mellom alle stoler, også her.

Mange høysensitive ekstroverte forvirres over begrepene. De merker at de blir slitne i store forsamlinger, til tross for at de får mye energi derfra. De opplever at de tenker minst like dypt som introverte, bare at det gjerne kommer ut munnen før det får tid til å feste seg på innsiden. Mange lurer da på om de kan være ambiverte. Det kan de, selvsagt, men det er ikke det samme.

En høysensitiv person som også er ekstrovert, har noen fordeler og noen ulemper som bør finne sin plass i fortellingen om høysensitivitet. Og endelig har vi nå fått litt tyngde på det vi har pratet om i forum rundtforbi.

Ulempen først: Hvis du er sliten og deprimert, og trenger sosiale stimuli for å komme deg opp igjen, har du et dårlig utgangspunkt for sosial kontakt. Å vise deg som sur og grinete, får bare negative vibber tilbake. Det hjelper dårlig. Det er derfor viktig å kjenne seg selv godt nok til å vite at du nå må gjøre det som hjelper, om det så er å late som om du er hoppende glad. Det er nemlig postiv stimuli du trenger.

Men så det positive. og det er at ekstroversjon er den aller beste forutsetning for å ha det bra. En såkalt sensation seeker er som regel ekstrovert. Det innebærer at et visst stressnivå faktisk er energigivende. Det er dessuten lettere å finne det du trenger der ute, enn inne i deg selv. Du får lettere nye impulser og korreksjoner.  Du har lettere for å dele dine gleder, og får derfor i bøtter og spann tilbake. Kjenn dine styrker, og et sprudlende liv kan være resultatet.

Mange HSE (Highly sensitive extroverts) klarer seg så flott i verden at de ikke har behov for, eller ønske om å stå frem som høysensitive. Det er synd, for ikke bare er det bra med gode høysensitive forbilder, men det er godt mulig for andre å lære noe av dem.

En av mine forbilder på psykisk helse-siden, Scott Barry Caufman, sier i sin oversikt over karaktertrekk som gir lykke at stadig mer forskning viser at man kan endre karaktertrekk. Negative tanker kan snus til positive. Det forutsetter selvsagt at de som har de positive tankene, deler dem, og at de som trenger å høre det, hører dem. Det er de ekstroverte som helst deler. Derfor er det så fint at vi omsider får litt fokus på de ekstroverte sensitive. Vi trenger å vite at vi faktisk er sånn som vi tror vi er, så vi våger å dele det videre.

For ekstrovert sensitive er nemlig såpass sensitive at vi ikke deler hvasomhelst. Vi skal vite at det er riktig først. Og se, her kom forskningen!

 

29. April 2018